NB! Denne siden er for øyblikket under utredelse. Mer informasjon kommer snart.

Gravferd


Begravelsen er den siste handlinger som fellesskapet gjør for et menneske. Gravferden er en viktig hendelse i familien og vennekretsen der tek vi farvel med den som er død. Vi takkar for livet som har vert og overlater den døde i Gud sine hender.

 
Det er stille i kirkerommet. Alle blikk er retta mot kista som er vakkert pynta, men likevel så naken. Buketter og kranser bærer sterke følelser fra de sørgende: Takk for alt. Umistelig. På gjensyn.
 
Alt har si tid – også døden. De fleste knytter sterke, men ofte ulike følelser til møtet med døden. Likevel vil mange ha ønske om å ta avskjed og til å ta fram minner, enten for å gjøre eget liv rikere – eller å avslutte ei historie.
 
Gravferd betyr mye for en reell følelsesmessig avskjed med den døde. Sammen med båreandakten og eventuelt det å stelle den døde, kan gravferden gi sørgetida en god start. Gravferden kan gi sorgen en retning som i si tid og på en individuell måte omdanner sorgen til en ressurs i livet til den enkelte. Minneord, kransepålegging, lystenning, skriftlesing og bønner gir de som er med, anledning til å markere gravferden som en viktig hendelse i familien og vennekretsen.
 
Planleggingen
I dag kan et begravelsesbyrå ta seg av mye av det praktiske rundt en gravferd. Den (de) pårørende blir rådet til å ta seg litt tid til å kjenne på og snakke om hvilke deler av forberedelsene en ønsker å gjøre selv. Her kan kirkelige ansatte, både prest og diakon, være gode samtalepartnere. 
 
Her kan du finne mer informasjon om gravferd i Den norske kirke.